Studieteknikker viktig for alle, dysleksi eller ikke!
Jeg har forstått det slik at Literacy begrepet er vanskelig
å oversette med dekkende ord til det norske språket. Av den grunn at det later
til å være et veldig vidt begrep og som brukes innenfor flere fagområder I
følge språkrådet finnes det en norsk ovesettelse som skrives: litterasitetdet.
Literacy defineres i grunnbetydningen på norsk: Det å kunne
lese og skrive i vid forstand. Jf. Blant annet å kommunisere, kunne uttrykke
seg, forstå, tolke og orientere seg til samfunnsdeltagelse (språkradet, 2019).
Språkrådet har
rådgiverfunksjon ovenfor den norske stat, og det er derfor naturlig å kikke
litt på demmes nettsider, når man snakker om forståelsen av literacy.
Jeg som lærer stiller meg undrende til om elever/studenter
med dysleksi blir tatt på alvor med tanke på sin dysleksi, og grad av den.
Kanskje innehaver av dysleksi de ikke selv vil innrømme at de har, kanskje de
ikke ønsker å gå til utredning og da følger det ingen rettigheter med heller.
Men det er vondt å se hvor mye noen elever kan slite, uten å få den hjelpen de
trenger. Hva kan hjelpe disse elevene/studentene? Hva kan hjelpe alle til en
bedre hverdag i forbindelse med literacy?
Det er så viktig å kunne lese og skrive, en grunnleggende
ferdighet man må kunne for å kunne være en del av samfunnet i dag. Får en elev
en prøve, kanskje den klarer å skrive litt. Men ofte kan det oppleves slik at
når de får ta den muntlig i stedet at fagstoffet kommer til uttrykk på en annerledes
måte, en måte de mestrer og får vist seg fra sin beste side når det gjelder å
formidle hva han eller hun kan.
Jeg tenker det er så avgjørende for dette mennesket og
fremtiden for han eller hun, det at man ser problemet og ikke minst mulighetene
tidlig og kontinuerlig.
Lene Louise Lauridsen, studieadjunkt ved Aarhus universitet,
har skrevet en artikkel som heter: «Læse-skrivevanskeligheder, veludviklet
literacy og kreativitet ved studerende med dysleksi». Artikkelen tar blant annet for seg det at de
med lese og skrive vansker gjerne er mer kreative i sin tilnærming til å lære
fagstoff, enn de som ikke har det.
Jeg tenker at det det er flott at slike tanker kommer fram
og at det vil lette studiehverdagen til mange flere, selv om de ikke har
dysleksi. Kanskje er det derfor ikke så stor forskjell i innlæring som man
skulle tro når man hører at noen har dysleksi. Å lære fagstoff på en effektiv
og variert måte, gagner alle å lære seg og utnytte skulle man tro. Så bruk
kreativiteten i din jakt på innlæring av kunnskap, det kan både bli mer
effektivt, morsomt og lærerikt enn du i utgangspunktet tror og er vant til!
Hentet fra videnomlaesning.dk 10.02.2019
Hentet fra Språkrådet.no 10.02.2019
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/
At lese- og skrivevansker og dysleksi er temaer som er relevant å knytte til literacy, er selvsagt. En videre forståelse av hva tekstkompetanse innebærer, kan kanskje gi oss lærere bedre verktøy for å tilrettelegge for elever med slike utfordringer. Bevisst bruk av lesestrategier, bruk av nye og alternative læringsressurser, kan være tiltak som kan være effektive. Systematikk, variasjon i opplegg og tid er stikkord som for eksempel vil være sentrale i en slik sammenheng. Jeg syns det er interessant det du trekker inn til slutt i teksten din, altså der du trekker inn kreativitet som et sentralt aspekt. For hva er kreativitet? Hvordan legger man til rette norskundervisningen slik at elevene får bruke og videreutvikle kreativiteten sin?
SvarSlett