Veien til læreryrket
søndag 24. februar 2019
Digitale verktøy i skolen
Nettbrett, ulike apper inn i skolen, fordel eller
ulempe? Skoler som velger å ta nettbrett inn i skolen har gitt elevene en lik
mulighet innenfor den digitale verden. De blir utrustet med nettbrett også til
å ta med hjem. Jeg tenker det er en fordel med tanke på at det blir likt for
alle, at hver og en elev får samme mulighet å utvikle digitale ferdigheter,
tross om de selv har råd til nettbrett eller ikke. I tillegg tenker jeg det er
lettere å lære seg med nettbrett, hvor man for eksempel kan trykke direkte på
skjermen ved bruk. Rogne og Waage (2018) skriver at nettbrettet for fullt ble
lansert for fullt i 2010, med spesielt fokus på en enklere form for
digitalisering av de yngste. Det står videre at det regnes for å være lettere å
bruke/lære for de yngre bara. Særlig berøringsskjermen er positiv understøttes
det (s.199).
Noen elever som har problemer med å lese og skrive, jeg
tenker at med nettbrett kan de få tilgang til andre digitale verktøy for å
mestre dette bedre, som ulike apper. I tillegg er det viktig å huske på at et
likt tilbud kan være bedre for alle. Rogne og Waage (2018) skriver at det
finnes en tilgjengelighet av flere typer apper med verktøy til å lage ulike
multimodale tekster (s.199).
Digitalt verktøy som nettbrett og ulike apper, kan
være utviklende og motiverende på en morsom variert måte, enn de er vant med
fra papirbøker og PC. Det er naturlig for de aller fleste elevene, noe dem
kjenner igjen fra sin fritid. Ulempen, eller noe man bør være obs på er at man
ikke erstatter papir, blyant og bøker totalt med nettbrett og ulike læringsapper.
Jeg tenker det er viktig å utvikle alle ferdigheter. Hagelia (2017) snakker om
at den norske skolen har hengt etter med tanke å ta i bruk digitale
hjelpemidler inn i skolehverdagen. Hun skriver at det er en stor forskjell med
fritiden og på skolen innen den digitale verden (s.11-12).
En forutsetning for hensiktsmessig bruk av nettbrett
med ulike apper, som kan være en utfordring ved flere skoler, er økonomi til å
kjøpe dem inn, tilfredsstillende, opplæring av elevene og ikke minst lærerne av
nettbrett og apper. Dette vil kreve tid og må nok også følges kontinuerlig, da
den digitale verden forandres fort i dagens samfunn. Hagelia (2017) skriver om
at det er hvordan vi utnytter teknologien som er avgjørende for god læring,
ikke det at man har tilgang på teknologi i utgangspunktet (s. 13).
Mestring, variasjon og positivitet er et godt
nøkkelord, tenker jeg!
Kommenter gjerne innlegget nederst.
Litteraturliste:
Hagelia, M. (2017). Digital Studieteknikk: Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo:
Cappelen damm AS.
Rogne, M. & Waage (red.), L.R. (2018). Multimodalitet i skole- og fritidstekstar.
Bergen: Vigmostad og Bjørke AS.
fredag 15. februar 2019
Studieteknikker viktig for alle, dysleksi eller ikke!
Jeg har forstått det slik at Literacy begrepet er vanskelig
å oversette med dekkende ord til det norske språket. Av den grunn at det later
til å være et veldig vidt begrep og som brukes innenfor flere fagområder I
følge språkrådet finnes det en norsk ovesettelse som skrives: litterasitetdet.
Literacy defineres i grunnbetydningen på norsk: Det å kunne
lese og skrive i vid forstand. Jf. Blant annet å kommunisere, kunne uttrykke
seg, forstå, tolke og orientere seg til samfunnsdeltagelse (språkradet, 2019).
Språkrådet har
rådgiverfunksjon ovenfor den norske stat, og det er derfor naturlig å kikke
litt på demmes nettsider, når man snakker om forståelsen av literacy.
Jeg som lærer stiller meg undrende til om elever/studenter
med dysleksi blir tatt på alvor med tanke på sin dysleksi, og grad av den.
Kanskje innehaver av dysleksi de ikke selv vil innrømme at de har, kanskje de
ikke ønsker å gå til utredning og da følger det ingen rettigheter med heller.
Men det er vondt å se hvor mye noen elever kan slite, uten å få den hjelpen de
trenger. Hva kan hjelpe disse elevene/studentene? Hva kan hjelpe alle til en
bedre hverdag i forbindelse med literacy?
Det er så viktig å kunne lese og skrive, en grunnleggende
ferdighet man må kunne for å kunne være en del av samfunnet i dag. Får en elev
en prøve, kanskje den klarer å skrive litt. Men ofte kan det oppleves slik at
når de får ta den muntlig i stedet at fagstoffet kommer til uttrykk på en annerledes
måte, en måte de mestrer og får vist seg fra sin beste side når det gjelder å
formidle hva han eller hun kan.
Jeg tenker det er så avgjørende for dette mennesket og
fremtiden for han eller hun, det at man ser problemet og ikke minst mulighetene
tidlig og kontinuerlig.
Lene Louise Lauridsen, studieadjunkt ved Aarhus universitet,
har skrevet en artikkel som heter: «Læse-skrivevanskeligheder, veludviklet
literacy og kreativitet ved studerende med dysleksi». Artikkelen tar blant annet for seg det at de
med lese og skrive vansker gjerne er mer kreative i sin tilnærming til å lære
fagstoff, enn de som ikke har det.
Jeg tenker at det det er flott at slike tanker kommer fram
og at det vil lette studiehverdagen til mange flere, selv om de ikke har
dysleksi. Kanskje er det derfor ikke så stor forskjell i innlæring som man
skulle tro når man hører at noen har dysleksi. Å lære fagstoff på en effektiv
og variert måte, gagner alle å lære seg og utnytte skulle man tro. Så bruk
kreativiteten i din jakt på innlæring av kunnskap, det kan både bli mer
effektivt, morsomt og lærerikt enn du i utgangspunktet tror og er vant til!
Hentet fra videnomlaesning.dk 10.02.2019
Hentet fra Språkrådet.no 10.02.2019
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/mandag 28. januar 2019
Veien til læreryrket 1
Veien til læreryrket:)
Hvorfor i all verden vil jeg bytte yrke, du er jo en dyktig sykepleier får jeg høre.
Etter 20 år i helsevesenet som assistent, hjelpepleier og sykepleier var tiden inne for å tenke i nye baner. Hva skulle jeg satse på nå? Jeg ville hjelpe mennesker på en annen måte en tidligere, jeg ønsket nok også å ha mer fokus på de yngre.
Som første steg på veien, tok jeg permisjon fra kommunehelsetjenesten for å studere ledelse nettbasert 60 studiepoeng og samtidig jobbe på en rehabiliteringsklinikk. Det var meget inspirerende å være med på å gi deltakerne mestring, glede og tro på seg selv!
Jeg tenkte at denne måten å jobbe på, skulle jeg gjerne ta med inn i skolen til skoletrøtte elever. Dette måtte jo ha noe å si for skoleprestasjonene demmes. Jeg ønsket å se gløden i øynene til elevene fordi det var gøy å lære og fordi de mestret noe. Dette hadde jeg lyst til å trekke med meg i andre fag også.
Siden jeg liker å tilbringe tid i naturen, valgte jeg naturfag. Jeg har også alltid vært glad i å skrive, så da valgte jeg norsk også. I tillegg veldig praktisk, da det er nett og samlingsbasert studie.
Til jul debuterte jeg som barnebokforfatter. I boken står det nordsamisk og norsk side om side. Her i Nordtroms har mange mistet det samiske språket som forfedrene hadde i dagligtalen, og det er derfor så viktig med slike bøker som tilrettelegger for språkstimulering tidlig.
Men nå skriver jeg meg bort. Dette var ihvertfall viktig for meg i min avgjørelse om at jeg ville bli lærer! Jeg ble til jul i 2018, ferdig med PPU og yrkesfaglærer. Da slike stillinger ikke vokser på trær, bestemte jeg meg for å ta flere fag, slik at jeg hadde flere bein å stå på, med tank på jobb.
Mine fag ble derfor kroppsøving, naturfag og norsk. Så nå er jeg altså midt oppi en stor forandring i livet mitt! Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?!? Jeg liker denne forandringen, selvom det til tider er veldig tungt. Forandring kan smerte, men da blir det så mye bedre etterpå:)
Kjære alle sammen, følg hjertet ditt og tørr å gå utenfor komfortsonen din! Det er da du utvikler deg og kjenner at du lever!
Abonner på:
Innlegg (Atom)