Veien til læreryrket 1

Veien til læreryrket:)

Hvorfor i all verden vil jeg bytte yrke, du er jo en dyktig sykepleier får jeg høre.

Etter 20 år i helsevesenet som assistent, hjelpepleier og sykepleier var tiden inne for å tenke i nye baner. Hva skulle jeg satse på nå? Jeg ville hjelpe mennesker på en annen måte en tidligere, jeg ønsket nok også å ha mer fokus på de yngre.

Som første steg på veien, tok jeg permisjon fra kommunehelsetjenesten for å studere ledelse nettbasert 60 studiepoeng og samtidig jobbe på en rehabiliteringsklinikk. Det var meget inspirerende å være med på å gi deltakerne mestring, glede og tro på seg selv!

Jeg tenkte at denne måten å jobbe på, skulle jeg gjerne ta med inn i skolen til skoletrøtte elever. Dette måtte jo ha noe å si for skoleprestasjonene demmes. Jeg ønsket å se gløden i øynene til elevene fordi det var gøy å lære og fordi de mestret noe. Dette hadde jeg lyst til å trekke med meg i andre fag også.

Siden jeg liker å tilbringe tid i naturen, valgte jeg naturfag. Jeg har også alltid vært glad i å skrive, så da valgte jeg norsk også. I tillegg veldig praktisk, da det er nett og samlingsbasert studie. 

Til jul debuterte jeg som barnebokforfatter. I boken står det nordsamisk og norsk side om side. Her i Nordtroms har mange mistet det samiske språket som forfedrene hadde i dagligtalen, og det er derfor så viktig  med slike bøker som tilrettelegger for språkstimulering tidlig.

Men nå skriver jeg meg bort. Dette var ihvertfall viktig for meg i min avgjørelse om at jeg ville bli lærer! Jeg ble til jul i 2018, ferdig med PPU og yrkesfaglærer. Da slike stillinger ikke vokser på trær, bestemte jeg meg for å ta flere fag, slik at jeg hadde flere bein å stå på, med tank på jobb. 

Mine fag ble derfor kroppsøving, naturfag og norsk. Så nå er jeg altså midt oppi en stor forandring i livet mitt! Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?!? Jeg liker denne forandringen, selvom det til tider er veldig tungt. Forandring kan smerte, men da blir det så mye bedre etterpå:)

Kjære alle sammen, følg hjertet ditt og tørr å gå utenfor komfortsonen din! Det er da du utvikler deg og kjenner at du lever!